Da har vi vært i Puno, eller rettere sagt et hostelrom i Puno. Hostelrommet ligger 3800 moh og har utsikt over fasilitetene i byen. Dessverre fikk vi ikke se noen av dem. Jeg, Anja, var sengeliggende i tre dager grunnet matforgifting. Heldigvis finnes det leger også her i Peru, og ved hjelp av en sprøyte på størrelse med en fugepistol ble det bokstavelig talt satt en stopper for det hele. Turen gikk så videre til Uros, en flytende øy på Titikakasjøen. Her hadde vi det kjempefint i nesten to dager.
Endelig sollys! Hver vår kanne med Muña-te.
Slik går de kledd på Uros.
Her var vi på fisketur med far i huset. Vi var de eneste turistene på øya, derfor fikk vi være med på alle de dagligdagse gjøremålene.
Strøm fantes det ikke mye av på øya. Hodelykta var derfor kjekk å ha på det lille rommet. Ettersom det er regntid var det ikke mye (les: ingenting) å finne på etter regnet kom med et brak, nøyaktig klokken 18:00.
Når det er sagt var det en helt uforglemmelig opplevelse å bo sammen med familien og se hva de gjorde når turistene ikke var tilstede.
Den fire år gamle gutten Fransesco ble vår beste venn på øya. Her lagde han og Eirik en leke av det eneste materiale som fantes; siv. Imens var jeg engelsklærer for den eldste sønnen i huset, George.
Fangsten fra garnet vi satte ut dagen før. Disse skulle så deles i to og tørkes.
Dag nummer to dro vi på kanotur.
I skrivende stund sitter vi i Arequipa! Nytt innlegg kommer.
Hilsen Anja og Eirik :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar